Alltech nettbutikk - nettbutikk Alltech - Alltech Norge - blueprint - fortilskudd - felleskjøpet

Melkefeber – forebygging og behandling hos storfe og sau

Melkefeber, eller hypokalsemi, er en stoffskiftesykdom som følge av en ubalanse av kalsium i kroppen. En skiller mellom klinisk og subklinisk melkefeber, men begge kan utgjøre en betydelig kostand.

Storfe som får melkefeber får det gjerne i forbindelse med kalving og sannsynligheten øker ved økende antall laktasjoner. Hos sau skiller melkefeber seg fra storfe ved at sjukdommen kan inntreffe fra fem-seks uker før lamming til flere uker etter lamming. Dette skyldes at melkefeber hos sau i større grad er koblet til mineralisering av skjelettet hos fostrene enn kun melkeproduksjon. 

2 stk kuer

En skiller mellom klinisk og subklinisk melkefeber. Forekomsten av subklinisk melkefeber hos sau er lite undersøkt, men hos melkekyr finnes det en del forsøk og økonomisk beregninger vedrørende dette og hvordan det påvirker produksjonen.  Statistikk fra USA viser at 5 % av førstegangskalvere vil få subklinisk melkefeber, men rundt 50 % av eldre melkekyr vil (i varierende grad) få subklinisk melkefeber[1] etter kalving. Amerikanske forhold kan ikke direkte sammenlignes med norske, men at det er noe vi kan lære om produksjonssvikt og subkliniske sykdommer i Norge er nok sant. Forsøk gjennomført i forbindelse med en masteroppgave ved NMBU, Ås, i 2017[2] viste at kyr i alle laktasjoner kunne få subklinisk melkefeber, men forekomsten hos førstegangskalvere var kun 4%. Risikoen for subklinisk melkefeber øker jo eldre kua er. Dataen fra NMBU viste at hele 44% av melkekyrne i 4. laktasjon hadde såpass lave kalsiumnivåer i blodet etter kalving at de ble regnet som syke.

Økonomiske tap som følge av melkefeber summerer seg opp av direkte kostnader til behandling og indirekte kostnader ved dårligere produksjon ved lavere fôrinntak og lengre periode i negativ energibalanse (dårligere fruktbarhet), lavere melkeproduksjon og økt risiko for andre produksjonssjukdommer som tilbakeholdt etterbyrd, løpedreining og mastitt[3]. Kostnadene vil variere mellom bruk og land, men et overslag er at et tilfelle av subklinisk melkefeber koster 1400 NOK og et tilfelle av klinisk melkefeber tilsvarer 3400 NOK[4].

Forebygging og behandling

Forebygging er alltid bedre enn behandling, og rett fôring gjennom drektigheten med grovfôr av god kvalitet, bruk av mineral- og vitamintilskudd tilpasset besetningen samt rett hold på dyrene er viktige tiltak. Hos kyr er det i de siste 3 ukene av sintiden en kan legge opp en fôringsstrategi for å forebygge melkefeber, har en ikke muligheten til dette er det bedre og forebyggende gi kalsiumtilskudd etter kalving til eldre kyr. Symptomer på melkefeber er nedsatt eller opphørt matlyst, litt lavere kroppstemperatur (kjenn på ørene), ustødige dyr og muskelsitring. Ved klinisk melkefeber vil dyret ikke kunne reise seg og dyrlege skal kontaktes.

Behandling av melkefeber er å gi kalsium direkte til kua eller søya. Alltech sin flytende Kalsium Boost er egent til både små- og storfe og går over i blodet i løpet av 20 minutter og er meget effektiv. Den inneholder to ulike former for kalsium som gir et bredere, mer helhetlig behandling av kalsiummangelen. Kalium Boost inneholder også magnesium og B- vitaminer for å sikre et godt mineralopptak og propylenglykol som er en effektiv energi boost som ikke skader leveren.

Sau og lam til artikkelen om melkefeber

[1] Reinhardt, T., Lippolis, J., McCluskey, B., Goff, J. og Horst, R. (2011). Prevalence of subclinical hypocalcemia in dairy herds. The Veterinary Journal, 188(1), pp.122-124.

[2] http://hdl.handle.net/11250/2567668

[3] https://afs.ca.uky.edu/dairy/subclinical-milk-fever

[4] Oetzel, Garrett R. «An update on hypocalcemia on dairy farms.» Proceedings of the Four-State Dairy Nutrition and Management Conference. 2012.