Veileder for grovfôrhåndtering etter flom

Utfordringene for hver enkel gårdbruker vil være individuelle og denne foreslåtte veilederen er generell, pass på å tilpasse den til hver spesifikke situasjon. Vær også oppmerksom på at alle typer silo/grovfôr som blir lagt etter flom vil være utsatt for mykotoksiner – både fra felt og lagringsmykotoksiner.

Grasavlinga, innhøsting

Etter en flom vil infiserte snegler legge cyster i graset og disse cystene vil føre til leverikteinfeksjon hos drøvtyggere. Flomområdene i Norge vil være kraftig forurenset ut året, både fra infiserte snegler og cyster.

Cystene som blir ensilert ved lave pH, anaerobe forhold dør 2 uker etter ensilering og vil ikke lengre utgjøre en risiko for infeksjon hos dyret, men dette forutsetter at en vellykket ensilering med anaerobe forhold og lav pH ble oppnådd.

Dette gjør også at grassilo ikke skal fôres til drøvtyggere før minimum 2 uker etter ensilering etter flom, uavhengig av ensileringsmiddel.

Ved grovfôrproduksjon etter flom bør en tilpasse managementet for det enhver tid gjeldene tørrstoff- og sukkerinnholdet i graset for å sikre at en lav pH og anaerobes forhold blir oppnådd raskt.

Gras hvis enga har stått under vann, innhøsting ila en uke etter flom

Grass som har stått under vann vil ha:

1. Veldig lavt sukkerinnhold
2. Veldig lavt næringsinnhold
3. Veldig høyt askeinnhold
4. Veldig høyt innhold av jordbakterier (Clostridia og Enterobakterier spesielt)
5. Veldig høyt innhold av gjær- og muggsopp
6. Høyt innhold av (lus)cyster
7. Veldig lavt tørrstoffinnhold

Ideelt, utsett innhøsting med minst en uke. Dette for å redusere legde og øke det naturlige sukkerinnholdet i graset. Men hvis dette ikke er mulig:

1. Øke stubbhøyden hvor det er mulig
2. Slå mot retningen graset ligger (dvs. ikke slå på returen- dette er mye mindre effektivt, men vill maksimere gjenveksten til graset)
3. Bruk syre med 5L/tonn eller bakteriologiske ensileringsmidler med høy spesifikasjon. Egalis Ferment 2g/tonn tilfører 1 million bakterier hvis det er tilstrekkelig med sukker for en god ensilering- se seksjonen om bruk av Refraktometer
4. Fortrinnsvis lag rundballer istedenfor å legge silo
5. Unngå å stable rundballene hvis de har et tørrstoffinnhold på lavere enn 25%
6. Øke kuttelengden på graset, alternativt ikke kutt graset hvis det har en TS på lavere enn 25%. Dette for å øke mulighetene porene i graset har for å absorbere silosaft samtidig som det reduserer produksjonen av silosaft fra graset. 
7. Pass på å unngå overkomprimering // pakke siloen for godt (dette vil føre til produksjon av smørsyre i nedre del av siloen)

Gras hvis enga har stått under vann, innhøsting 2-3 uker etter flom

Gras som har stått under vann, men har fått muligheten til å hente seg inn igjen vil:

1. Ha et veldig høyt askeinnhold
2. Ha et veldig høyt innhold av jordbakterier (Clostridia and Enterobakterier spesielt)
3. Høyt innhold av gjær- og muggsopp
4. Ha et høyt innhold av (lus)cyster

En restitusjonsperiode på 2-3 uker vil gi graset mulighet til å reise seg, men det vil fortsatt være utfordrende å få til en vellykket ensilering. Dette på grunn av en signifikant høyere andel av uønskede bakterier (jordbakterier) som vil utgjøre en høyere andel av mikrofloraen på plantene enn de gode bakteriene (naturlig forekommende melkesyrebakterier).

Anbefalinger for innhøsting:

1. Vurder sukkerinnholdet i graset før kutting/slåing. Forsøk å slå graset sent på formiddagen eller tidlig ettermiddag for å maksimere sukkerinnholdet
2. Øk stubbehøyden der det er mulig for å minimere innblanding av dødt materiale, høyt innhold av uønskede bakterier og jord. For eksempel, for praktiske grunner, å kutte graset ved 4-5 cm hvis det ligger flatt
3. Slå, fortørk, samle sammen og ensiler som normalt
4. Legg graset i rundballer/stakk eller plansilo
5. Fokuser på en god pakking, så fremt tørrstoffet i graset er høy nok. Ved lav TS, vær obs på muligheten for overpakking
6. Vurder sterkt å tilsette salter (eks. Mold-zap®) på toppen av stakken/plansiloen
7. Det anbefales å bruke en oksygen barriere plastikk for å ta vare på siloen

Lagret fôr, handlingsplan

Rundballer skylt på elv/innsjø og hentet igjen

Rundballer som ble skylt på elv/innsjø vil være betydelig skadet. Plastikken vil ha blitt ødelagt og flomvann vil ha mettet grovfôret. Flomvann vil være betydelig kontaminert med patogene mikroorganismer som vil dominere grovfôret og produsere toksiner. Fermenteringsprodukter vil ha blitt utvasket.

Totalt gjør dette at disse rundballene ikke er egnet som fôr til noen dyreslag og bør bli destruert.

Rundballer som har stått i vann

Rundballer som er blitt stablet og unngått flomskader/flomvann bør fjernes fra risikoområder og merkes tydelig slik at de kan skilles fra skadede rundballer. Disse ballene vil selvfølgelig ikke være påvirket av flommen.

Rundballer som har vært stablet/plassert på områder som gjorde at de ble utsatt for flomvann/stående i flomvann (delvis eller helt dekket) bør bli inspisert etter overflatisk skade. Litt vann over kort tid trenger ikke å ha ødelagt fôret, men hvis ballene har stått i betydelig vann (nederste raden eksempelvis) øker det risikoen for ødelagt fôr. Hver enkelt rundball bør inspiseres, skade i plasten bør tettes og ved åpning må hver rundball vurderes om egnet til fôr.

For sikkerhetsskyld bør det også brukes en bredspektret mykotoksinbinder (Mycosorb A+®) i fôret for å redusere risikoen fra toksiner i disse rundballene.

Plansilo/stakk som har vært påvirket av flom

I hvor stor grad siloen har blitt påvirket av flommen vil påvirke anbefalingen av handlingsplan.

Silo/stakk som har stått fullstendig under vann

1. Fjern den første 0.5-1 m av fronten av siloen og destruer dette. Hvor mye av siloen som må fjernes vil avhenge av hvor langt vannet har trengt inn i fasen/fronten og må vurderes ved hver enkelt case.
2. Begynn å rull toppdekket/plasten tilbake for å se hvor langt vannet har trengt inn i siloen under topplasten
   • Hvis vannet har trengt fullstendig gjennom toppdekket bør toppdekket/plasten fjernes helt og kastes, det samme gjelder den øverste delen av siloen da dette fôret vil ha blitt kontaminert med skittent vann, jordbakterier og (lus) cyster. Mengden fôr som er ødelagt vil variere mellom siloer og må vurderes individuelt. For å ta vare på det fôret som er igjen er det anbefalt å behandle dette med mugghemmende midler som Mold-zap®. Legg deretter på en ny topplast, men unngå å komprimere siloen på nytt, dette vil kun føre til at det kommer inn mer oksygen i siloen som er negativt. Skuldrene i siloen vil alltid ha en lavere komprimeringsgrad enn resten av siloen, slik at i denne delen av siloen vil flomvannet ha trengt lengre ned i fôret. Denne delen av siloen bør unngås å fôre til melkekyr og bør kun brukes til ikke-drektige kviger eller eldre okser.
   • Hvis vannet bare delvis kom gjennom topplasten kan det ha begrenset mengden av fôr som må kastes. Vurder ut fra skaden, fjern og kast det kontaminerte grovfôret (vær obs på skuldrene), behandle siloen med Mold-zap® og dekk til siloen med den eksisterende topplasten.

Silo/stakk som har stått delvis under vann

1. Hvis mulig, bruk kun den delen av siloen som ikke er blitt kontaminert av vann – ideelt ta ut fôr fra siloen blokkvis slik at den nederste delen av siloen (kontaminert med vann) kan kastes, dette gjelder den første 0.5-1 m av siloen fra fasen/fronten
2. Unngå å fjerne/flytte på toppdekket/plasten
3. Skuldrene i siloen bør være forbeholdt som fôr til ikke-drektige kviger (de første 2m av fronten), og etter dette vil det være mindre risiko for å treffe på kontaminert fôr

Risikoen for produksjon av mykotoksiner i alle siloer vil være høy, uavhengig om siloen ble helt eller delvis dekket av flomvann. Derfor er det sterkt anbefalt å bruke Mycosorb A+® og regelmessig teste for mykotoksiner via 37+.

For å lese mer om mykotoksiner besøk gjerne nettsiden knowmycotoxins.com

Høy- eller halmballer som har vært påvirket av flom

Både høy og halmballer har potensialet for å spontant antenne under lagring. Hvis ballene har blitt kontaminert av flomvann er det anbefalt å oppbevare disse vekk fra tørre baller som ikke ble påvirket av flommen. Baller kontaminert med flomvann bør følges ekstra nøye med på, med kontinuerlig tørrstoffmåling frem til de er lagringsstabile. Legg ballene med 5m mellomrom mens de stabiliseres og mål temperaturen på de regelmessig for å unngå brann.

Sukkernivå i gras – Refraktometer

Først, kalibrer refraktometeret med vann!

1. Plasser et par dråper vann på refraktometeret og observer hvor høyt de hvite og sorte linjene kommer opp på linjene. Still deretter inn kalibreringen ved å skru på skruen under den sorte hetten til den leser null. Dette er et kritisk viktig punkt.
2. For å måle sukkerinnholdet kutt en representativ prøve av graset i den høyden du kommer til å slå graset/eller i den høyden det vil bli beitet
3. Tvist og rull graset mellom fingrene/i håndflaten for 2 minutter for å ødelegge celleveggene og deretter, med en hvitløkpresse eller lignende, press ut nok væske til å fylle pipetten. Legg deretter juicen fra graset på refraktometeret og les av tallene
4. 1 BRIX tilsvarer et sukkerinnhold på ca. 1%
5. For å sikre en god ensilering av graset er mål verdiene av sukker høyere enn 3% ved normale forhold – disse nivåene vil typisk nåes først to uker etter flom, ikke før
6. Hvis sukkerinnholdet er 1,5% eller høyere er det tilstrekkelig sukker for en ok fermentering

Mindre enn 1.5% sukker /BRIX		Mer enn 1.5% sukker/BRIX
<28% TS	>28% TS	<23% TS	>23% TS
SYRE	EGALIS FERMENT	SYRE	EGALIS FERMENT

Ved ytterlige spørsmål, ta kontakt med din lokale selger eller Tonje (rådgiver)

Tonje Eilerås – Teknisk Support

Mobil: +4798471022

E-post: tonje.eileraas@alltech.com